Angst – din bestevenn?

Angst er tøft for alle de som sliter med det. Det vet jeg alt om, for jeg er stadig vekk utsatt for angrep fra «Styggen på ryggen», og gjerne når jeg minst forventer det.

Min angst kan fortone seg som et mørkt rom uten dører. Det hender at dette rommet er så stort og uoversiktlig at jeg bruker lang tid på å orientere meg, og det jeg legger mer og mer merke til, er at om jeg begynner å bevege meg i rommet, så blir jeg bedre kjent med vegger, gulv, tak, struktur og konturer. Når jeg begynner å gå, finner jeg ut av også dette rommet hadde en utgangsdør som faktisk ikke var låst. Jeg visste bare ikke at den var der.

Det som er så spennende med min angst, er at når jeg er i form til det, så kan jeg bruke mine reaksjoner på å vurdere muligheter. Når jeg får tanker om virker forferdelige og uoverkommelige, så prøver jeg å tenke: «Er dette en hensiktsmessig tanke, eller finnes det et annet alternativ»? Det er selvsagt ikke alltid like lett, men med stadig trening blir denne øvelsen stadig enklere og gir bedre resultater. Enkelte ganger er det faktisk slik at de alternative, hensiktsmessige tankene kan åpne noen nye dører og faktisk tale til min fordel.